Forsiden  /  Målgrupper  /  Idrettslag og svømmeklubber

For idrettslag og svømmeklubber

Klubben som eier anlegget, styrer treningstidene.

De fleste svømmeklubber lever på tildelte timer i en hall noen andre eier, og mister medlemmer hver gang timeplanen strammes inn. Et eget anlegg snur det forholdet — og klubben har finansieringsmuligheter kommunen ikke har.

Landbasert svømmeanlegg med åtte baner der flere svømmer samtidig, med lekeplass og skog omkring 3D-visualisering
Spillemidler
Inntil 1/3 av godkjent kostnad
Krav til bruksrett
Minimum 30 år
Forhåndsgodkjenning
Kulturdepartementet
Momskompensasjon
Søkes etter ferdigstillelse
Anskaffelsesregelverket
Gjelder ikke klubben
Første steg
Forprosjekt, fra 50 000 kr

Utgangspunktet

Tre situasjoner vi kjenner igjen.

Situasjon 01

For lite vanntid

Klubben har venteliste på nybegynnerkurs, men får ikke flere timer. De yngste trener seint på kvelden fordi det er da hallen er ledig.

Situasjon 02

Hallen stenger

Anlegget klubben har brukt i tretti år er stengt eller på vei ut. Alternativet er å legge ned partiene eller kjøre til nabokommunen.

Situasjon 03

Klubben vil vokse

Medlemsgrunnlaget er der, trenerne er der, men kapasiteten stopper alt. Uten mer vann kan ikke klubben ta imot flere.

Klubbens fortrinn

Dere kan ting kommunen ikke kan.

Det er lett å tenke at et anlegg er kommunens ansvar. Men som idrettslag har dere tre fordeler i akkurat denne typen prosjekt som en kommune ikke har.

01

Fri leverandørvalg

Klubben er ikke bundet av regelverket om offentlige anskaffelser. Dere kan velge leverandør direkte, og slipper en konkurranseprosess som ofte tar et halvt år.

02

Dugnad teller som verdi

Dokumentert dugnadsinnsats regnes med i finansieringen av spillemiddelsøknaden. Arbeidet må verdiberegnes og redegjøres for, men det er reell egenkapital.

03

Momskompensasjon

Idrettslag kan søke kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg, på grunnlag av godkjent regnskap med revisjonsberetning etter ferdigstillelse.

Finansiering

Regnestykket settes sammen av flere deler.

Ingen klubb finansierer et anlegg fra én kilde. Poenget er at delene til sammen rekker lenger enn de fleste styrer tror — særlig når totalsummen er en brøkdel av en tradisjonell hall.

Spillemidler

Hovedregelen er inntil en tredjedel av anleggets godkjente kostnad, opp til et maksimumsbeløp. Svømmeanlegg har egne satser — sjekk gjeldende bestemmelser for søknadsåret.

Kommunal lånegaranti

Mange kommuner stiller garanti for lån til ikke-kommersielle lag og foreninger, og noen forskutterer også spillemidlene. Spør kulturkontoret tidlig.

Kommunen som leietaker

Klubben eier anlegget og bruker det på ettermiddag og helg. Kommunen leier dagtid til svømmeopplæring. Det gir klubben en forutsigbar inntekt og kommunen svømmeundervisning uten å eie noe.

Egenkapital og dugnad

Oppsparte midler, sponsorer og verdiberegnet dugnad utgjør resten. Vær oppmerksom på at tomteerverv, veier, parkering og tilknytningsavgifter ikke er søknadsberettiget.

Tomt og avtale

Festeavtalen må vare i tretti år.

For ordinære anlegg krever spillemiddelordningen dokumentert bruksrett i minimum tretti år. Har klubben en festeavtale eller leieavtale på tomta, må den løpe minst så lenge — ellers faller søknaden gjennom uansett hvor godt resten er utformet.

Dette er det punktet som oftest velter klubbprosjekter, og det er også det som tar lengst tid å ordne. En avtale med kommunen om festetomt skal gjennom saksbehandling og som regel politisk behandling. Start med den, ikke med tegningene.

Er anlegget landbasert, er en flat og bæredyktig flate ved idrettshallen eller skolen ofte det enkleste utgangspunktet — garderober, parkering og driftsapparat finnes allerede.

Framgang

Fra årsmøtevedtak til ferdig anlegg.

  1. Forankring i klubben Prosjektet skal behandles av årsmøtet. Uten et vedtak i ryggen stopper det opp første gang noen spør hvem som har bestemt dette.
  2. Forprosjekt Dimensjonering, plassering, kostnad, energibudsjett og finansieringsplan — i en form som kan legges ved både søknad og lånesamtale. Fra 50 000 kr · 2–4 måneder
  3. Tomt og bruksrett Festeavtale eller leieavtale med minst tretti års varighet på plass. Dette tar tid — start parallelt med forprosjektet.
  4. Inn i kommunal plan Anlegget må være med i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, og registreres i anleggsregisteret før søknad kan sendes.
  5. Forhåndsgodkjenning Svømmeanlegg skal forhåndsgodkjennes av Kulturdepartementet, i tillegg til kommunens idrettsfunksjonelle godkjenning. Dette er et eget steg for basseng som mange oppdager for seint.
  6. Spillemiddelsøknad Søknad sendes via anleggsregisteret innen kommunens frist. Vi leverer teknisk dokumentasjon og kostnadsunderlag.
  7. Bygging og overtakelse Produksjon, montasje, idriftsettelse og opplæring. Sluttregnskap med revisjonsberetning danner grunnlag for momskompensasjon. Om lag ett år fra kontrakt til åpning

Fristene styrer alt. Kommunene har ulike frister for innmelding og søknad, og et bomskudd her koster et helt år. Ta kontakt med kulturkontoret i kommunen før dere gjør noe annet — de veileder gratis, og de vet nøyaktig hvilke datoer som gjelder hos dere.

Referanse

Kom og se et anlegg i drift.

Arendal Sjøbad ble bygget som et OFU-prosjekt — offentlig forsknings- og utviklingskontrakt — med Arendal Havn KF som byggherre. Anlegget er ikke levert av Aquarious, men prosjektleder og designer er i dag hos oss. Klubber som vurderer eget anlegg er velkomne til å komme, se konstruksjonen og snakke med dem som drifter den.

Arendal Sjøbad, det flytende svømmeanlegget i Arendal Gjestehavn, en sommermorgen, med svømmere i bassenget, båter ved brygga og byen i bakgrunnen
Anlegg Arendal Sjøbad Byggherre Arendal Havn KF Gjennomført som OFU-prosjekt Status I drift Foto: Aquarious

Neste steg

Har klubben en tomt i tankene? Da har dere nok til å begynne.

Be om forprosjekt Se løsningene