Flytende svømmeanlegg i havn ved soloppgang, med damp over vannet og folk på bryggepromenaden

Svømmeanlegg i kompositt — utviklet i Arendal

Et fullverdig svømmeanlegg. Ute, hele året.

Aquarious bygger svømmeanlegg i glassfiberarmert kompositt (GRP) — helstøpt og flytende i sjøen, eller elementbygget på land. Å bygge utendørs reduserer både investeringen og driftskostnaden betraktelig sammenliknet med et innendørs anlegg: det er huset rundt bassenget som koster, både å reise og å drive. Og betydelig kortere byggetid enn tradisjonelle anlegg.

3D-visualisering

Flere basseng gir flere svømmere, med økt sikkerhet og bedret folkehelse

Utgangspunktet

Færre basseng — og barn som ikke lærer å svømme.

Anleggene fra 1970-tallet når slutten av levetiden samtidig, og rehabilitering — i betong eller stål — er dyr nok til at mange kommuner heller stenger. Konsekvensen står i læreplanen: etter fjerde trinn skal alle barn kunne svømme 200 meter. Det klarer under halvparten.

41 %
Tiåringer som kan svømme 200 m

Det svakeste resultatet siden målingene startet i 2003. Ytterligere 28 % vet ikke om de klarer det.

~10
Basseng stenges per år

Mot 4–8 nybygg. Netto nedgang på rundt 90 anlegg over tjue år.

40 t
Undervisning som trengs

Svømmeforbundets anbefaling. Enkelte skoler har ti timer fordelt på fire år.

Svømmedyktige tiåringer i Norden

Island 96 %
Sverige 92 %
Danmark 79 %
Finland 72 %
Norge 53 %

Kilder: Ipsos for Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet (2021) · Norges Svømmeforbund (2013). Island har utendørs basseng i praktisk talt hver kommune.

Hovedpoenget

Det dyre er ikke bassenget. Det er huset rundt.

En tradisjonell svømmehall er et klimaanlegg med et basseng inni. Bygningskroppen, ventilasjonen og avfuktingen driver både investeringen og driften. Tar man bort huset, forsvinner mesteparten av kostnaden — og problemene som følger med.

15–20 %

av kostnaden for et tradisjonelt innendørs anlegg, for et komplett utendørs anlegg. For mindre anlegg og enkeltstående basseng er besparelsen større.

Byggekostnadene har løpt fra prisveksten

Fra 2019 til 2023 steg materialkostnadene for rørleggerarbeid 73 prosent og for elektrikerarbeid 54, mens konsumprisindeksen steg 22 prosent fra 2019 til 2024. Gapet har ikke lukket seg: byggekostnadene steg videre 3,8 prosent i 2024 og 4,3 prosent i 2025, mot en forutsigbar snittvekst på rundt 2,7 prosent i året før pandemien. Rør og elektro er nettopp de postene som dominerer budsjettet i en svømmehall — vannbehandling, ventilasjon og teknisk anlegg. Et prosjekt kalkulert før pandemien koster noe helt annet i dag.

Lavere energibruk enn innendørs

En svømmehall må varme og avfukte en stor luftmengde året rundt. Dokumentert forbruk ligger på 3 000–4 000 kWh per kvadratmeter bassengflate i året. Utendørs faller hele den lasten bort. Igjen står oppvarming av vannet — og de flytende anleggene leveres med integrert sjøvarmesentral. Ved to graders sjøtemperatur — midtvinters — gir én kilowattime strøm omkring fire og en halv kilowattime varme.

Luft uten kloramin

Trikloramin er tyngre enn luft og legger seg i et sjikt rett over vannflaten, der svømmerne puster. Innendørs er dette låst fast: ventilasjonen føres bevisst ikke ned mot vannet, fordi det ville øke fordampingen og energibruken. Luftkvalitet og energiregning står i direkte konflikt, og energien vinner. Utendørs finnes ikke den avveiningen.

Ingen fuktskader i bygget

Et stort antall norske svømmehaller har bygningsmessige fuktskader. Uten en bygningskropp å drive kondens inn i, forsvinner hele skademekanismen — og vedlikeholdsposten den skaper.

Prisvekst: Statistisk sentralbyrå, delindekser for materialer, bearbeidet av Prognosesenteret. Måleperioder oppgitt i teksten. Energitall: NTNU / Gode idrettsanlegg. Fuktskader: Byggforskserien 552.315. Kostnadsforholdet er Aquarious' eget erfaringstall og dokumenteres i forprosjektet.

To løsninger

Én teknologi, to måter å bygge på.

Valget styres av tomta. Har dere sjø, elv eller havnebasseng, slipper dere grunnarbeidene helt. Har dere tørt land, bygges anlegget av ferdige elementer på plassen.

Teknologien

Materialet er hentet fra båt og offshore.

Glassfiberarmert kompositt (GRP) har vært brukt i båtskrog i rundt sytti år, og i undervannskonstruksjoner på sokkelen i flere tiår. Sjøvann bryter ned de fleste byggematerialer, og et båtskrog står i tillegg i konstant UV-stråling. Kompositt tåler begge deler. Vi bygger basseng etter de samme prinsippene.

01

Tåler miljøet ute

Klorert vann angriper armeringsjern i betong og sveisesoner i stål. UV-stråling bryter ned mange materialer i friluft. Kompositt står imot begge deler.

02

Ingen fliser å skifte

Overflaten er del av laminatet, ikke et lag limt oppå. Den vanligste vedlikeholdsposten forsvinner.

03

Lav egenvekt

Mindre fundamentering, enklere frakt og mulighet for anlegg på tomter betong ikke kommer til.

04

Isolerende kjerne av resirkulert plast

Der et stålskall leder varmen ut, isolerer sandwichkjernen. Den framstilles av resirkulert plast, og lavere varmetap gir lavere energiregning hver dag anlegget står.

05

Mindre klimafotavtrykk

Målt over levetiden kommer et GRP-basseng bedre ut enn betong og stål. Langt mindre materialmasse, resirkulert kjerne, ingen utskifting av overflater, og transportvekt på en brøkdel.

70 år

med glassfiberbåter i sjøen. De fleste flyter fortsatt — og det er den samme materialteknologien som ligger under bassengene våre.

Veien fram

Samme anlegg — tre ulike veier til finansiering.

Det tekniske er sjelden det vanskelige. Det er regelverket og finansieringen som avgjør om prosjektet blir noe av. Spillemidler er åpne for kommuner og klubber, men ikke for kommersielle utbyggere — og det endrer hele regnestykket.

Kommuner

Erstatt et anlegg som nærmer seg slutten

Vi går inn tidlig i behovsfasen og gir tallgrunnlaget rådmannen trenger før saken løftes til politisk behandling.

  • Tilstandsvurdering opp mot rehabiliteringskostnad
  • Spillemidler — kommunen er selv søkerberettiget
  • Underlag til anskaffelse etter regelverket
  • Livsløpskostnad, ikke bare investering
For kommuner →

Idrettslag og svømmeklubber

Bygg eget anlegg med spillemidler

Som klubb er dere ikke bundet av anskaffelsesregelverket, og spillemidlene dekker en betydelig andel av godkjent kostnad.

  • Bistand gjennom hele spillemiddelsøknaden
  • Teknisk dokumentasjon til søknaden
  • Dialog med kommunen om tomt og festeavtale
For klubber →

Eiendomsutviklere

Gjør bassenget til en del av prosjektet

Et svømmeanlegg løfter attraktiviteten i et boligområde og kan driftes med kommunen som leietaker. Her er finansieringen kommersiell.

  • Tomtevurdering i eksisterende portefølje
  • Leiemodell med kommunen som motpart
  • Nøkkelferdig leveranse — dere eier og drifter
  • Spillemidler forutsetter kommune eller klubb som eier
For utviklere →

Referanse

Anlegget som ble til Aquarious.

Arendal Sjøbad ble bygget som et OFU-prosjekt — offentlig forsknings- og utviklingskontrakt — med Arendal Havn KF som byggherre, prosjekterende og utførende. Vår daglige leder var prosjektleder og vår chief designer sto for designet. CSUB prosjekterte og fabrikerte bassenget, og er i dag vår fabrikasjonspartner.

Aquarious ble etablert for å ta dette utprøvde konseptet videre til andre steder. Vi viser gjerne fram konstruksjonen, vannkvaliteten og driften til alle som er interessert.

Arendal Sjøbad, det flytende svømmeanlegget i Arendal Gjestehavn, en sommermorgen, med svømmere i bassenget, båter ved brygga og byen i bakgrunnen
Anlegg Arendal Sjøbad Byggherre Arendal Havn KF Gjennomført som OFU-prosjekt Status I drift Foto: Aquarious

Første steg

Start med et forprosjekt.

Før noen skal ta stilling til et anlegg til titalls millioner, trenger dere et beslutningsgrunnlag. Forprosjektet er en avgrenset, prissatt leveranse som gir nettopp det — uten at dere binder dere til å bygge.

  1. Behov og dimensjoneringHvem skal bruke anlegget, og hvor stort må det være?
  2. Lokalisering og grunnforholdVurdering av aktuell tomt eller havneareal.
  3. Kostnad og energiInvestering, driftskostnad og energibudsjett over levetiden.
  4. FinansieringHvilke ordninger dere faktisk kan bruke, og hva de krever.

Forprosjekt

Fra 50 000 kr
Varighet 2–4 mnd Uforpliktende Ja
Be om forprosjekt

Er dere ikke der ennå? Ring oss, eller be om selskapspresentasjonen på e-post.